Pc bygging

DINSIDE / DATA / DATAUTSTYR / STASJONÆR PC
PC-bygging
Har du opplevd at du vet akkurat hvordan din PC skal være, men at det ikke finnes noen slik maskin i handelen? Eller vil du bytte ut deler og ikke vet helt hva eller hvordan? Vi hjelper deg.

Dette er et kurs for nybegynnere:)


Kilde:http://www.dinside.no/php/art.php?id=341762

FORSKNING VISER

Forskning viser 13: Gutter, jenter og IKT i skolen
26.08.2008
Kan gutter blir mer engasjerte i skolen hvis IKT brukes kreativt? Hvordan kan skolen fange opp og inkludere jenters ofte tause kunnskap om IKT i undervisningen? Dette er noen av spørsmålene som stilles i denne utgaven av Forskning viser.
I løpet av de siste 10 årene har tematikken gutter, jenter og IKT i skolen vært undersøkt av forskere, både nasjonalt og internasjonalt, og mange viktige funn har kommet frem. Forskning viser at gutter og jenter har ulikt bruksmønster og ulik tidsbruk relatert til IKT, selv om enkelte av forskjellene kan synes å utjevnes noe. Disse forskjellene mellom gutter og jenter har blitt sett på som en mulig forklaring på at så få jenter velger IKT-relaterte utdanninger eller karrierer. Mye fokus har derfor ligget på å skape tiltak for å få jentenes digitale kompetanse til å ligne guttenes, og at tiltakene tar utgangspunkt i gutters bruk som normen. Med utbredelsen av en mer sosial bruk av nettet, som Facebook, Flickr og YouTube, ser vi imidlertid at jenter er aktive og engasjerte deltakere i ulike digitale medier. De har digital kompetanse og de bruker den aktivt. Jentenes aktiviteter, holdninger og tidsbruk varierer slik fra guttenes. I 2008 er det altså ikke store forskjeller i IKT-engasjementet mellom gutter og jenter, selv om bruksmønstre og tidsbruk fortsatt varierer. Hvordan skal skolen og lærerne møte denne varierte digitale kompetansen og mangfoldet av interesser knyttet til gutter og jenters IKT relaterte aktiviteter? Og hvorfor er dette viktig?
Kilde:http://www.itu.no/Nyheter/1219742608.78

Dammskolen

Hei igjen
har dere sett på dette pedagogiske spill rommet?mange spill som dere kan bruke i ikt på barnetrinnet.dammskolen.no der velger du mellom grunnskolen og videregående skole.

IKT i Skolen

IKT i skolen
I dagens samfunn er vi alle svært avhengig av datateknikk. I nært sagt alle sammenhenger bruker vi, eller omgir oss av datastyrte hjelpemiddel. Dette kan være klokkeradioen som forteller at nå er det tid til å stå opp... eller tekst-TV og e-mail. Teknologien har det siste tiår fått følge av en eksplosjonsartet utvikling av tilgang på informasjon. Internett gjør folk flest i stand til å søke og finne informasjon om hva det skal være. Den store utbredelsen av pc, brukervenligheten og kapasiteten til maskinene har i tillegg gjort datateknologien til et utmerket kommunikasjonsmiddel. Både bedrifter og private har stor nytte av det potensialet som ligger i denne bruken.
Skolen er en del av det øvrige samfunnet, og blir berørt av denne utviklingen. Elevene vil ha utbytte av å bruke informasjons og kommunikasjons teknologi i informasjonssøk, innlæring og presentasjon/publisering. I følge L-97 skal IKT brukes som verktøy i alle fag ( ikke gym)
I L-97, prinsipper og retningslinjer for opplæring i grunnskolen, står følgende:
Informasjonsteknologi
Opplæringa skal medverke til at elevane utviklar kunnskap om, innsikt i og holdningar til utviklinga av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt og som praktisk
reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt. Informasjonsteknologi kan setje elevar i stand til å nytte databasar i inn- og utland. Både jenter og gutar bør stimulerast til å nytte informasjonsteknologi for å motverke sosial og kjønnsmessig ulikskap i opplæringa.
Utviklinga på dette området går raskt. Det er viktig at ein lokalt finn fram til løysingar som gir rom for utprøving, utveksling av røynsler og oppfølging på tvers av faga.
Jeg håper at jeg på disse sidene skal bidre til å gi bokstavene IKT innhold og mening. Videre er det et mål å peke på hvorfor og hvordan IKT skal/kan brukes som verktøy i skolen idag.
Innføring av IKT i skolen, er en prosess som krever planlegging og tilrettelegging. Å ta i bruk IKT som verktøy i skolen må ikke bli et mål i seg selv. IKT er et av flere middel som kan brukes i arbeidet for å skape en skole som legger til rette for et best mulig læringsmiljø for den enkelte elev.

Kilde:http://home.online.no/~li-ree/IKT/ikt_i_skolen/ikt.index.htm

Digital kompetanse

Begrepet digital kompetanse
I perioden 2004–2008 vil begrepet "Digital kompetanse" fungere som overbygning for ITUs aktiviteter.
_____________________________________________________________________________
Definisjon av digital kompetanse: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.(Digital skole hver dag, ITU 2005) _____________________________________________________________________________
ITUs virksomhet i den gjeldende perioden retter seg mot begrepet digital kompetanse. For det første er det begrunnet ut fra "Program for digital kompetanse" og St.meld. 30, som setter digital kompetanse på dagsorden. For det andre er dette begrunnet ut fra den internasjonale litteraturen om "digital literacy" som har vokst frem de senere årene (Tyner 1998; Alvermann 2002). For det tredje er det begrunnet ut fra en internasjonal bevegelse, der Norge er med, for å utvikle indikatorer om digital kompetanse og målinger av "performance assessment" med bruk av IKT. For det fjerde er det begrunnet ut fra nasjonale forskningsbehov om å studere læringsaktiviteter med integrert bruk av IKT.
I denne sammenheng er det viktig å operasjonalisere hva vi legger i digital kompetanse. På et overbyggende nivå vil ITU i løpet av hele den kommende perioden foreta utredninger og begrepsanalyser av hva som ligger i betegnelsen digital kompetanse. Den internasjonale litteraturen på området spenner over et vidt spekter av begrepsforståelser og det er vanskelig å få en oversikt over begrepsbruken (Cope & Kalantzis 2000; Erstad 2003). Selv om dette vil være en viktig del av det arbeidet ITU skal gjøre i løpet av denne perioden, vil vår innfallsvinkel rette seg mot følgende fire dimensjoner.
Dimensjon 1
Ferdigheter i bruk av IKT
Dimensjon 2
IKT brukt i ulike fagområder
Dimensjon 3
Læringsstrategier. Meta-kognitive evner.
Dimensjon 4
Kulturell kompetanse, digital dannelse
Dimensjon1: Ferdigheter med IKTI de fleste vestlige land har en gjennom flere år tilbudt kurs i grunnleggende opplæring i bruk av datamaskiner og ulik programvare, ofte betegnet som ’ICT driving license’. Disse har tradisjonelt vært fokusert mot ferdighetslæring. I de senere år har alle de skandinaviske land trukket inn behovet for å tilpasse ferdighetene til læreres faktiske bruk i klasserommet og de kontekstuelle forhold som den pedagogiske bruken må ta hensyn til. I dette ligger det også perspektiv på IKT som eget kunnskapsfelt, det vil si kunnskap om teknologien i seg selv. Som en del av dette må man også bygge inn en progresjonstenkning der man blir tydeligere på hva elever skal kunne beherske i sin teknologibruk på ulike trinn i utdanningen, og hvordan dette knytter an til bruken av IKT utenfor skolen. Hva som kreves av ferdigheter med IKT vil naturlig nok endre seg over tid etter som teknologien endrer seg over tid.
Dimensjon 2: IKT og fagområdenes kunnskapsgrunnlagDels så er IKT med på å endre premissene for de tradisjonelle aktivitetene i skolen som lese, skrive og regne, og dels så skapes det helt nye premisser i form av simuleringsmuligheter i f.eks. kjemi eller fysikk, kommunikasjonsmulighetene ut mot verden utenfor skolestua og informasjonstilgangen gjennom bruk av Internett. Digital kompetanse er derfor også et uttrykk for den faglige bruken av IKT og hvordan dette også utfordrer kunnskapsgrunnlaget i ulike faglige sammenhenger. I dette ligger det også vurderinger om hvordan elevenes ’høyere ordens tenkning’ blir stimulert og utviklet.
Dimensjon 3: IKT og læringsstrategierHer er det snakk om kompetanseforhold som går på tvers av fag og temaområder. Et grunnleggende forhold gjelder hvordan elevene orienterer seg i forhold til informasjonstilgangen som den digitale teknologien representerer, hvordan de reflekterer og stiller seg kritiske til kilder og informasjon i pedagogisk sammenheng og hvilket forhold de har til kommunikasjonsaspektet ved teknologien. For elevene innebærer det en evne til å lære og lære med bruk av IKT. I denne sammenheng vil det også være naturlig å se nærmere på forholdet mellom ulike læringsarenaer, og forholdet mellom den formelle og uformelle læring.
Dimensjon 4: IKT og den kulturelle kompetanseDenne dimensjonen er definert som en bredere kulturell kompetanse enn de foregående, og er derfor vanskeligere å spesifisere. Det handler om å fungere optimalt i kunnskapssamfunnet og kunne forholde seg til de teknologiske rammer som preger vår kultur. Slik sett går denne dimensjonen på tvers av de foregående og kan sies å være integrert i disse. Men samtidig kan det være behov for å løfte de mer allmenne betraktninger knyttet til digital kompetanse ut for nærmere belysning, spesielt knyttet til de utfordringer som ’kunnskapssamfunnet’ stiller oss overfor.
Digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer og hvordan de utvikler sin identitet. I tillegg vil begrepet også omfatte hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes i kulturen. Digital dannelse peker mot en integrert helhetlig tilnærming som setter oss i stand til å reflektere rundt den innvirkning IKT har på ulike kvalifikasjoner som kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, elevenes kritiske holdninger m.m.

Kilde:http://www.itu.no/digital_kompetanse/index_html

Informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og kommunikasjonsteknologi.
Gjennom de siste 20 årene har begrepet IKT fått en nærmest eksplosiv utbredelse i næringsliv og industri, utdanning og forskning, offentlig forvaltning og ikke minst, i private hjem.
Staten satser mye på at man også skal bruke mer IKT i den norske skolen, men Stortinget er ennå ikke kommet frem til adekvate budsjetter i forhold til denne satsingen. Et av tiltakene er dannelsen av lærende nettverk i alle landets fylker.
Det undervises i IKT ved ulike læresteder, bl.a. ved Universitetet i Agder, som har en Masterutdanning med fagprofilene: Mobilkommunikasjon, Informasjonssikkerhet og Systemutvikling.
IKT er også ofte omtalt som IT – Informasjonsteknologi.

http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjons-_og_kommunikasjonsteknologi

MEDIENES ROLLE I FORHOLD TIL LÆRING

1.

Mediene støtter og supplerer skolelæring. Alt fra aviser, fjernsyn, film og internett er viktige kilder til informasjon som kan utnyttes i skolesammenheng. Vi kjenner dette også gjennom skoleavis og skolefjernsyn.

2.

De representereralternative læringsarenaer. Mediene og skolen kan representere to vesensforskjellige arenaer for de unges kunnskapsutvikling. Elevene kan tilegne seg innsikt omforhold som ikke tas opp i skolen. Det kan også gjelde elevenes egne interesser om alt fra fotball til fjellklatring der mediene er viktige kilder til informasjon.

3.

De fremmer sosial samhandling. Bruk av e-post, SMS og chatteprogrammer har gitt nye former for kommunikasjon og samhandling. I skolen har lærere ofte definert disse kommunikasjonsformene som et problem og stengt av for disse mulighetene, og dermed skapt et skille mellom kommunikasjonsformer i og utenfor skolen.

4.

De er kilder til identitetsutvikling. Skolen og mediene skiller seg også fra hverandre i måten de påvirker de unges identitetsutvikling på; de mer uformelle læringsprosessene. Populærkulturen og den kommersielle industrien er viktigere enn noen gang i forhold til de prosessene de unge gjennomgår i sin identitetsutvikling. Medier og teknologi spiller vesentlige roller i denne sammenheng.

Kilde: Digital kompetanse i skolen, Ola Erstad